Norge foreslår Nato-senter for sikring av undersjøisk infrastruktur i nordområdene
Norge og Tyskland vil utvide Natos innsats for å beskytte kritisk undersjøisk infrastruktur. Her patruljeres oljefeltet Goliat i Barentshavet av den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen. Nordvest for dette ligger gassfeltet Snøhvit, som har en 143 kilometer lang rørledning til LNG-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest. Derfra eksporteres gass til Europa. (Foto: Ørjan Andreassen/Forsvaret)
Torsdag lanserte Norge og Tyskland et felles initiativ for å styrke alliert beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur. Norge tilbyr seg å etablere et senter for overvåkning i nordområdene, mens Tyskland ønsker å ta ansvar i Østersjøen, melder Forsvarsdepartementet.
Natos forsvarsministre er i disse dager samlet i Brussel for å drøfte styrking av alliansens avskrekking og forsvar.
Torsdag signerte Norge og Tysklands forsvarsministre en felles uttalelse der partene tar initiativ til å forsterke Natos rolle i beskyttelsen av kritisk undersjøisk infrastruktur.
I mai lanserte alliansen et nytt maritimt senter for sikring av denne typen infrastruktur, som energirørledninger og kommunikasjonskabler. Dette er et nettverks- og kunnskapsorgan som bistår sjefen for Natos maritime kommando.
Det som nå foreslås fra norsk og tysk side er å etablere regionale sentre for ulike havområder innenfor Natos ansvarsområde i Europa: Atlanterhavet, Nordsjøen, Østersjøen, Svartehavet og Middelhavet. Tanken er at disse sentrene kan ledes av en eller flere allierte.
– Norge tilbyr seg å implementere et senter for overvåkning i nordområdene, mens Tyskland ønsker å ta ansvar i Østersjøen, skriver Forsvarsdepartementet.
– Sentrene skal monitorere undersjøisk infrastruktur og bringe inn regional ekspertise for å forbedre situasjonsforståelsen i undervannsdomenet. Personell og kapabiliteter under de respektive nasjonale myndighetene kan brukes til å avdekke mistenkelige aktiviteter og avskrekke potensielle motstandere, utdyper departementet.
Norges forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius tar til orde for at Natos maritime senter for sikring av kritisk undersjøisk infrastruktur (CUI) skal suppleres med regionale nav. (Foto: Lars Gjemble/Forsvarsdepartementet)
Fordrer forente krefter
Det nye norsk-tyske initiativet bygger videre på et forslag fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kansler Olaf Scholz (SPD) av høsten 2022 om å utvikle Natos innsats rundt undersjøisk infrastruktur.
Mye har blitt gjort siden den gang, men behovet for videreutvikling er stadig der.
Utviklingen av nye bemannede og ubemannede undervannsfarkoster gjør undersjøisk infrastruktur utsatt for angrep og sabotasje, og den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen øker risikoen for slike anslag. Det skriver regjeringen i langtidsplanen for Forsvaret.
– Tyskland og Norge er fast bestemt på å videreføre dette viktige arbeidet. Som allianse har vi store havområder i Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen. Disse havområdene er dekket av undersjøisk infrastruktur som sørger for sikker levering av energi og kommunikasjon. Derfor må vi fortsette å forene kreftene våre, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
– Betydelig trussel
Høsten 2022 ble gassrørledningene Nord Stream i Østersjøen utsatt for sabotasje.
Sist høst ble også annen undervannsinfrastruktur i Østersjøen skadet som følge av ekstern påvirkning: en telekabel mellom Sverige og Estland, samt gassrørledningen Baltic Connector og en telekabel mellom Finland og Estland.
– Hybride angrep mot kritisk undersjøisk infrastruktur utgjør en betydelig trussel mot økonomien, kommunikasjonen og energiforsyningen vår, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius (SPD) og fortsetter:
– Gram og jeg er enige om at maritim sikkerhet er avgjørende for oss, og selvsagt ikke bare for oss, men for alle våre Nato-partnere. Vi inviterer allierte til å bli med oss på dette initiativet og bidra med sin unike maritime kunnskap og kapabiliteter fra et 360-gradersperspektiv.
